Er sjefen din en bitch? Er du sikker?

Kan ikke se for meg at Gro har kommet seg dit hun er i dag ved å ta i folk med silkehansker Bilde: Kampdager

 I løpet av mitt voksne liv har jeg jobbet for kommune, staten, motemagasin, PR-byrå, og retailkjede.
Jeg har opplevd både kvinnelige og mannlige sjefer, og gjennom årene har jeg erfart at det å være sjef ikke alltid er like lett, uansett kjønn. Men, kvinner i lederstillinger har det definitivt tøffere enn menn. Den påstanden kommer IKKE fordi jeg tror menn kan gjøre jobbene bedre, men av en eller annen grunn godtar ikke folk at kvinner er direkte på samme måte som menn. Kvinner som gir direkte beskjeder blir ofte feiltolket og beskjeden blir ofte oppfattet som kritikk. Hvorfor er det sånn i Norge?

​Da jeg jobbet i New York fikk jeg et helt nytt syn på arbeidsmiljø og arbeidstempo i Norge, fordi forskjellene mellom Norge og NYC var helt enorme. Det var ikke snakk om å ta seg en kaffe før man tar fatt på arbeidet om morgenen, og man hadde ikke tid til å snakke om hva man skulle etter jobb eller i helgen utenom i lunsjen. Multitasking fikk en helt ny betydning da alt hastet og man fikk et hav av arbeidsoppgaver på en gang, og gjorde du en feil var det ingen som pakket dette inn for deg. Man fikk kjempeklar beskjed om hva man hadde gjort feil, og ferdig med det. Man fikk beskjed om hva som ble forventet gjort av arbeidsoppgaver, og når disse skulle være ferdige. Om du ikke var ferdig da overordnede kom for å hente det, nyttet det ikke med unnskyldninger. Det eneste de ville høre var når er du ferdig, og ikke grunner til hvorfor du ikke har gjort det enda, uansett hvor gode de måtte være.
Kollegene mine på arbeidsplassen sa aldri noe stygt om sjefene sine, uansett om det var mannlige eller kvinnelige sjefer, fordi de visste beskjeder bare var beskjeder. Som sjef er man ansvarlig for at ting blir gjort, og det er forferdelig uprofesjonelt å komme med unnskyldninger, eller skylde på andre. Man må ta ansvar for sine ansatte og sørge for at de gjør det de skal, for dersom ting ikke svarer til forventningene på en arbeidsplass er det sjefen sitt hode som legges på huggestabben.

Bilde: Pinterest

I Norge har jeg opplevd at kvinnelige sjefer som stiller krav til sine ansatte, blir sett på og oppfattet som krasse, sjefete, bedrevitere, og falske når de egentlig bare er direkte. Jeg har opplevd mannlige sjefer ”sjefe” på samme måte, men de har blitt respektert og direkte beskjeder har aldri blitt tatt personlig. Jeg forstår ikke helt hvorfor rollene fortsatt er så forskjellige blant kvinner og menn på dette området. Hva er det de ansatte egentlig forventer av de kvinnelige sjefene sine? At de skal spørre fint med smørstemme om du kan være så snill å gjøre jobben din som du faktisk får betalt for?  
Kanskje man heller skal lese stillingsinstruksen sin en gang til å se om det sjefen ønsker og forventer av faktisk er så urimelig, isteden for å fokusere på måten beskjeden ble gitt på, for det er faktisk DU som oppfatter det som blir sagt ”på den måten”. Ta ansvar for dine egne følelser, og ikke gjør deg opp så mange meninger om hva andre føler og tenker hele tiden, for det blir bare drama av sånt, og det kommer bare til å skape masse tull og unødvendig stress for deg selv.
Dersom sjefen forlanger noe av deg som er urimelig, eller sier noe som er over grensen, så ta det opp! Ikke gå og syt over det til kollegene dine. Med mindre hun/han faktisk er en forferdelig vanskelig sjef, vil nok vedkommende lytte til deg, ta deg seriøst og ønske å løse problemet, fremfor å gjøre ting vanskeligere. Og jeg er sikker på at de fleste sjefer også setter pris på å få direkte tilbakemeldinger, fremfor å bli feiltolket og snakket om bak ryggen på.

Xx Silje