Hei!! Jeg må si at det ikke var helt planlagt å ta en så lang mammaperm fra Cliché, men sånn ble det visst. Det er jammen ikke noen enkel jobb å være hjemme med en baby, samtidig som man skal finne alenetid til å skrive. Sienna har blitt 6 måneder, og rutinene begynner å bli litt fastere så jeg satser på at det er mulig å skrive litt av og til fremover. De siste 6 månedene har vært de absolutt beste, men samtidig krevende i mitt liv. Det er helt utrolig hvordan ett lite menneske kan forandre hele verden til alle rundt, og hvordan man bare ved et lite møte er villig til å gjøre alt i ens makt for at lillegull skal ha det så bra som mulig. Hvis man ikke tror på kjærlighet ved første blikk, så har man ikke fått barn enda :) Men det å bli foreldre er forøvrig ingen dans på roser, og den som påstår noe annet snakker ikke sant. Det er slitsomt, vanskelig og forferdelig skummelt til tider. Man har fullstendig ansvaret for hvordan dette mennesket utvikler seg er på alle måter, og man må passe på at den lille får nok næring, søvn og stimuli som samsvarer med alderen. Alt dette krever utrolig mye planlegging, som jeg tror at kun andre mødre kan forestille seg. Selv om man har en mann som hjelper mye til, er det fortsatt ting som de ikke tenker på i det hele tatt, og som man som mor hele tiden har i bakhodet. For eksempel dette med søvn. Fra det øyeblikket Sienna våkner om morgenen, tenker jeg: -hva er klokka? Grunnen til dette er jo selvsagt at jeg med en gang planlegger når neste lur skal komme. Trenger hun to eller tre lurer i dag? Hvordan skal jeg få lurene til å passe slik at hun legger seg klokka 19.00? Hva skal vi gjøre mellom lurene? Skal vi dra noe sted, og i såfall hvilken periode mellom lurene skal vi da velge? Som om ikke det er nok, så må man jo planlegge hva hun skal spise og ha på seg den dagen. Og selvsagt, hvis man skal ut må man ta med seg mat, og sjekke værmeldingen. Hvis man ammer, sånn som jeg gjør, må man også kanskje pumpe først. Dette tar tid. I tillegg til alt dette må jo jeg også kle på meg, dra en børste gjennom håret, pakke bleiebagen og helst spise før jeg drar noe sted. Det er alltid et eller annet som skal gjøres av husarbeid også, så oppvaskmaskinen må tømmes/fylles og settes på, eller man må sette på en vask med babyklær, for det blir jo fort flekker på de små søte klærne. Jeg har gjennom hele barseltiden hørt at man skal sove når babyen sover. Ja, det hadde jo vært fint det da, men tar man seg en lur midt på dagen så kommer man seg sannsynligvis ingen steder, og man blir sittende inne i pysj til mannen kommer hjem fra jobb. Alenetid når babyen sover er faktisk ganske viktig også, og det å få 30 minutter for seg selv til å drikke en kopp kaffe (mens den fortsatt er varm) og lese avisen før hun våkner, er kjempe luksus. I de fleste tilfeller velger man selv å bli foreldre, og man er fullstendig klar over at det kommer til å bli tøft til tider. Å være mamma og pappa er ikke bare-bare, det er faktisk både vanskelig og slitsomt. Det betyr ikke at barna ikke betyr alt, og at man ville gjort alt man kan for dem, det betyr bare at man er mennesker. Alle mennesker blir nemlig trøtte og slitne når de ikke sover ordentlig på ukesvis, sånn er det bare. Det er befriende å snakke med andre mødre og høre at de føler det på samme måte som meg. Presset utenfra for hvordan man blir ansett som mor kan føles ganske tungt, men det er ingenting imot de forventningene man har til seg selv som man lagde da man gikk gravid. De er rett og slett umulige å leve opp til, og det er ekstremt vanskelig å anerkjenne nederlag når man så veldig gjerne har sett for seg at man skal klare alt, og at man ikke skal bli "sånn og sånn". Man tror jo at man kan være verdens beste mamma, husmor og kjæreste, samtidig som man også får tid med venner, og trent flere ganger i uka, samt at man har en baby som legger seg til samme tid og som sovner etter 5 minutter hver kveld, og sover hele natta. Nei! Sånn er det jo ikke. Og jeg nekter å tro at det er sånn for noen, samme hvor fine bilder man publiserer på sosiale medier av rene hus, svette treningsøkter på helsestudio og hjemmelagde middager. Hver dag er ikke lik, og noen dager er fantastiske, mens andre dager er utfordrende. Det finnes ikke den mamma som ikke gråter en skvett i ny og ne av ren utmattelse, men hvis hun finnes vil jeg gjerne høre hvordan hun får det til ;)
Når alt kommer til alt er jo det viktigste kosen og kontakten man har sammen med barnet sitt, og så lenge barnet har det bra bør man jo egentlig bare senke skuldrene og nyte tiden man har hjemme før man skal tilbake til den virkelige hverdagen. Det er bare enklere sagt enn gjort noen dager ;) Xx-Silje #mammaperm #mammahjertet
0 Comments
|